laurdag 19. juli 2008

Mot avgang...

I går var siste kveld i menigheten vår i Tübingen. Det var stellt i stand ein liten avskjedsfest for oss og Sebastian, som reiser for å studere i Nord-Tyskland. Me fekk ein paraply der alle hadde skrive ei lita helsing. Fekk og ei "spätzle-presse" og kokebok med lokale rettar. Spätzle er ein type pasta som blir mykje brukt her sør i Tyskland.


Me har hatt veldig mykje kjekt saman med folka i menigheten og er blitt kjempe godt tatt imot. Fellesskapet der blir nok blandt det me kjem til å savne mest. Ein av sangane me har sunge og som seier mykje (for dei som forstår tysk) om fellesskapet me har i menigheten, er:

Gut, dass wir einander haben
gut, dass wir einander sehn.
Sorgen, Freuden, Kräfte teilen
und auf einem Wege gehn.

Gut, dass wir nicht uns nur haben,
dass der Kreis sich niemals schließt
und dass Gott, von dem wir reden,
hier in unsrer Mitte ist.

I går kveld måtte me og ta avskjed med vår kjære lenestol. Den har virkelig vore verdt pengene, og me håper Ruth og Jörg får like mykje glede av den som me har hatt. Det var ei tung stund for Jone... Fint viss dåkke kan komma me' någen trøstande ord. :)

4 kommentarer:

Reidun sa...

Trist med stolen, men nå kan du komme og sitte i våre lenestoler. Ikke så verst de heller.

Ingvild sa...

heisann! Vi har jo bare ikke fulgt med! Det ser ut til at dere har hatt det riktig spennende der i utlandet. Vi gleder oss til dere kommer hjem til skullerud igjen- da kan vi jo stikke innom. Takk for kortet. Vi sees snart. Ingvild gleder seg til et semester med marte igjen- det forrige var ikke helt det samme...

Marte Gard Ullenes sa...

Me kan ikkje sitte så mykje i stolane dine, mor. Då blir det ikkje noko igjen å arve...

Eg gleder meg og til eit semester saman med deg, Ingvild. Skal bli godt med studievenner som snakker norsk, og spesielt du som er så kjekk!

Anonym sa...

Spørs om de blir så mye å arve uansett, så dere kan bare sitt i de nå.Reidun.